NFF har to ulike mål med ungdomsfotballen:
1. Vi skal ta vare på alle - vi skal legge forholdene til rette sånn at flest mulig blir i fotballmiljøet lengst mulig.
2. Vi skal gi talentene våre best mulige forutsetninger til å bli gode spillere.
Det er fullt mulig å klare begge deler. Kanskje har vi i norsk fotball vært for lite opptatt av at de aller fleste ikke har så store ambisjoner! Trenerne og lederne er ofte resultatfokuserte og prestasjonsorienterte. Kanskje bør disse faktorene nedtones i endel lag? Ungdommer som ikke har som mål å nå så langt i fotballens verden bør selv være med å definere sitt eget tilbud - ut fra egne ønsker og behov! Samtidig skal vi naturligvis arbeide hardt med spillerutvikling for den gruppen som har talent og ambisjoner. Det handler om å differensiere tilbudet! Det som passer for Per passer kanskje ikke for Pål.
De aller fleste ungdommer spiller i dag elleverfotball. Her bør trenere og ledere lytte til ungdommen. Kanskje passer det for noen bedre med sjuer- eller femmerfotball? Og hvor ofte bør et lag trene? Det varierer nok svært så mye, avhengig av interesse og ambisjoner. Vi vil klare å beholde ungdommen lenger i fotballmiljøet hvis vi spør dem hva de selv mener! Involvering og medbestemmelse hindrer frafall og skaper trivsel! Et annet moment er "topping av lag". Kanskje toppes det for mye (innebærer at noen får spille lite eller ingenting). Kan vi i stedet gi de beste spillerne utfordringer ved å la dem i perioder spille en årsklasse høyere (hospitere) og ved å gi dem tilbud om ekstratreninger, deltakelse i talentgrupper etc.? Ved å ikke toppe laget blir lagets resultater kanskje dårligere, men betyr det ikke mer å drive god spillerutvikling og å redusere frafallet blant ungdom? Bør vi i større grad sette spilleren i sentrum - og ikke resultatene?
Og når bør en dele inn i 1. og 2. lag ut fra ferdigheter, treningsiver eller kanskje på bakgrunn av et mer sosialt utgangspunkt? Dette er det ingen fasit på, men ofte kan det lønne seg med en inndeling ut fra treningsiver. Dette er imidlertid et vanskelig tema som klubben må diskutere nøye. Her kreves det kompetanse. En trenerkoordinator kan være nyttig å ha i den forbindelse. Vedkommendes hovedoppgave bør være å bidra til at alle spillerne får de nødvendige utfordringer for å kunne trives, og for å kunne utvikle seg i tråd med egen ønsker.
